Griseslakting hos Anne og Asbjørn som bor på vestsiden har blitt en tradisjon og det er like spennende hvert eneste år. Vi lurer alltid på hva grisene heter og når Asbjørn har tenkt seg godt om så kommer navnene. Det utrolige er at de heter nesten det samme hvert år. Ja, det har vel noe med det å holde på tradisjoner. Nasse og Nøff var grisenes navn.
Å, nå kommer Nasse for nå hører vi at han skriker og nå tror jeg vi får holde for ørene. |
Det gjorde Asbjørn også. |
Nå har grisen blitt skutt og stukket, så nå skal blodet tas vare på. |
Vi fikk lov til å røre etter tur. Vi må røre i blodet for at det ikke skal levre seg og vi må røre til det blir skum på toppen. |
Her skoldes det og mye varmt vann må til. Dvs. at busta skal av. |
Den busta som blir igjen svis av. |
Så ble grisen hengt opp og vommet. Videre så ble den delt i to og til slutt grovdelt. Innmaten ble lagt i vann og den ble nøye studert. |
Slakteren hadde med seg mange skarpe kniver. |
Her har grisene hatt rommet sitt og forhåpentligvis kommer det to nye griser dit til sommeren. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar